I hjertet av Telemark lå en gård så fin,
Med en frukthage som var helt utenom det vanlige.
Her vokste epler, plommer, pærer og jordbær,
Men det var noe spesielt med disse fruktene, kan du høre.
For fruktene i denne hagen var laget av marsipan,
Så realistiske og delikate, en fryd for enhver sans.
Eplene var røde og glinsende som rubiner,
Plommene var lilla og myke som fløyelsgardiner.
Pærene var gule og formet med presisjon,
Og jordbærene var røde og prikkete som en sommerfugls misjon.
Gårdens eiere, en familie så snill,
Laget disse marsipanfruktene med en dyktig og kjærlig hånd.
Men det var noe spesielt med disse fruktene, forstår du,
For når folk prøvde å plukke dem, skjedde det noe rart.
Fruktene begynte å bevege seg og snakke,
De hadde en egen personlighet, uten tvil.
Eplene lo og snurret rundt,
Plommene sang en søt og melodisk lyd.
Pærene hoppet og danset i takt,
Og jordbærene lo og lo, uten å bli slakt.
Det ble en fest i frukthagen, uten tvil,
Med marsipanfruktene som var levende og vill.
Folk kom fra fjern og nær for å oppleve dette,
Den sagnomsuste frukthagen i Telemark, en perle så fett.
Så neste gang du er i Telemark, ta turen innom,
Denne frukthagen med marsipanfruktene som er så romslig og som.
Dans med eplene, syng med plommene,
Hopp med pærene, og le med jordbærene.
For i denne frukthagen er det mer enn bare frukt,
Det er en opplevelse som vil gi deg en lykkelig flukt.
En historie å fortelle, et minne å bære,
Om den sagnomsuste frukthagen i Telemark, uten sidestykke og ære.
På den sjarmerende gården i Telemark, omgitt av grønne enger
og frodige skoger, bodde det en gjev premiehøne.
Denne hønen var kjent for å legge noen helt unike egg
– egg laget av deilig marsipan.
Gårdskona visste at hun hadde noe spesielt i hendene sine,
så hun tok ekstra godt vare på disse marsipaneggene.
Med kjærlighet og omsorg dyppet hun dem i den nydeligste sjokoladen,
som smeltet rundt den myke marsipanen og
skapte en himmelsk smakskombinasjon.
For å gjøre disse eggene enda mer festlige og fargerike,
strødde gårdskona på en sprudlende strøssel.
Fra glitrende stjerner til fargerike sukkerkuler, hver bit var en fest
for øynene så vel som smaksløkene.
Når det var tid for selskaper og feiringer på gården,
var disse marsipaneggene høydepunktet på menyen.
Gårdskona serverte dem med stolthet og glede, og gjestene
kunne ikke få nok av den delikate
kombinasjonen av marsipan, sjokolade og strøssel.
Historien om gården i Telemark minner oss om viktigheten
av å skape noe unikt og spesielt.
Gårdskona visste hvordan hun kunne ta noe så enkelt
som et egg og forvandle det til
en festlig og smakfull opplevelse. På gården i Telemark ble
disse marsipaneggene et symbol på kjærlighet,
omsorg og den gode smaken av hjemmelaget glede.
På en idyllisk gård i Telemark bodde det en familie som
elsket julen mer enn noe annet.
Gården var omgitt av snødekte fjell og frodige jorder,
og det var alltid en magisk atmosfære der i desember.
På gården hadde de en spesiell tradisjon med å ha frittgående
marsipangriser. Disse søte og små marsipangrisene sprang
rundt på gården og spredte glede til både store og små.
Men det var ikke bare de voksne marsipangrisene som var der,
for hvert år kom det åtte ustyrlige marsipangrisunger til verden.
Familien på gården var også kjent for sin fantastiske evne
til å lage håndlagde marsipanfigurer.
Hver jul samlet de seg rundt kjøkkenbordet og formet
marsipanen til vakre og detaljerte
figurer som var inspirert av julen. De lagde alt fra
nisser og reinsdyr til juletrær og snømenn.
Disse kunstverkene ble deretter plassert rundt i huset og
skapte en magisk julestemning.
En spesiell jul, da snøen dalte stille ned og stjernene
glitret på himmelen, skjedde det noe helt unikt på gården.
En av marsipangrisungene, lille Pelle, hadde en drøm
om å bli en del av de vakre marsipanfigurene.
Han ønsket å være en del av julemagien og spre glede
til alle som besøkte gården.
Pelle bestemte seg for å gjøre alt han kunne for
å oppfylle drømmen sin. Han øvde og øvde på å forme
marsipanen med de små potene sine, og til slutt klarte
han å lage en perfekt liten julestjerne.
Han var så stolt av seg selv og visste at han hadde funnet
sin plass i juletradisjonen på gården.
På julaften, da familien og gjestene samlet seg rundt
det vakre julebordet, ble de møtt av en overraskelse.
Midt på bordet sto det en nydelig marsipanfigur
av en liten marsipangris med en glitrende
julestjerne på ryggen. Alle ble rørt av den søte gesten
og visste at det var Pelle som hadde laget den.
Fra den dagen av ble Pelle en viktig del av
juletradisjonen på gården. Han fortsatte å lage fantastiske
marsipanfigurer sammen med familien,
og hver jul ble det en ny og spennende tilføyelse til samlingen.
Gården i Telemark ble kjent for sine unike
og håndlagde marsipanfigurer, og folk kom langveisfra
for å oppleve den magiske julestemningen.
Historien om gården i Telemark og den lille marsipangrisen
Pelle minner oss om viktigheten av å følge drømmene våre
og finne vår egen plass i verden. Det er gjennom kreativitet og
kjærlighet at vi kan skape noe vakkert og spre glede til andre,
spesielt i den mest magiske tiden av året – julen.
Påske på Fryda gård er alltid en spesiell og smakfull tid. Bondekona, som er ekspert på å lage marsipan, maler og valser mandlene i sin gamle steinmølle. Dette er en tradisjon som har gått i arv i generasjoner, og det er nettopp denne unike smaken som gjør marsipanen fra Fryda gård så kjent og elsket i hele Norges land.
Når påsken nærmer seg, samles hele familien rundt det store kjøkkenbordet for å lage sine sagnomsuste marispanfigurer. Inspirert av dyrene på gården og de magiske omgivelsene, bruker de fantasien og former de unike figurene i herligste marsipan. Det er en helt spesiell stemning rundt bordet når figurene formes, farges og får liv.
Bonden og gårdskona er svært stolte av denne tradisjonen de har i påsken. De ser på det som en kunstform å lage marsipanfigurer, og de legger hjerte og sjel i hvert eneste verk. Det er ikke bare smaken som gjør marsipanen fra Fryda gård så ettertraktet, det er også den kjærligheten og omsorgen som blir lagt ned i hver eneste figur.
På Fryda gård er påsken en tid fylt med glede, latter og magi. Familiens marsipanproduksjon er en frydefull tradisjon de alle ser frem til hvert år. Så neste gang du smaker på en bit marsipan fra Fryda gård, kan du være sikker på at denne biten er laget med kjærlighet og tradisjon.
På en idyllisk gård i Telemark, omgitt av frodige
enger og majestetiske fjell, fantes det en helt spesiell åker.
Denne åkeren var ikke som andre åkre, for den var fylt med
de mest fantastiske marsipanpotetene.
Hver vår, når snøen smeltet og solen begynte å varme jorden,
begynte magien på gården. Familien som bodde der,
tok frem sin hemmelige oppskrift på marsipanpoteter og
begynte å forme dem med kjærlighet og omsorg.
Disse marsipanpotetene var ikke som vanlige poteter.
De var laget av førsteklasses marsipan, formet til perfekte små
poteter og rullet i et tynt lag av deilig kakao. Hver potet var
en liten delikatesse, med en myk og søt kjerne
som smeltet på tungen.
Familien på gården visste at de hadde noe spesielt,
og de tok stolthet i å dyrke og høste disse unike marsipanpotetene.
De brukte timer på å forme og rulle dem, og de
nøt hvert øyeblikk av prosessen.
Når høsten kom, var det på tide å høste marsipanpotetene.
Familien samlet seg på åkeren og begynte å grave opp de små
delikatessene. Barna hjalp til med glede, og de lo og
koste seg mens de fant de skjulte skattene i jorden.
Etter høsten var det på tide å nyte resultatet av all innsatsen.
Familien samlet seg rundt kjøkkenbordet og delte de deilige
marsipanpotetene. De nøt smaken av marsipanens søthet og
kakaoens rike aroma. Det var en tid for glede,
samhold og smakfulle opplevelser.
Historien om gården i Telemark minner oss om viktigheten av
å verdsette de små gledene i livet. Det er gjennom kjærlighet,
omsorg og dedikasjon at vi kan skape noe unikt og spesielt.
På gården i Telemark ble marsipanpotetene en kilde til glede
og en påminnelse om at de beste tingene
i livet ofte kommer i små pakker.
På den sagnomsuste Fryda gård i hjertet av Telemark, bor det 7 glade og lekne lam sammen med et grettent sort Får. Lammene sjarmerer alle på sin vei og sprer latter og glede over hele Fryda gård med sine morsomme påfunn og uskyldige spillopper. Men det sorte fåret er ikke like begeistret for de søte, sprettene lammene han har fått i oppgave å passe på. Han synes de er irriterende lykkelige og slitsomme. Derfor bruker han stort sett hele dagen på å pønske ut måter å gjøre lammene mindre lykkelige og livet surt for resten av dyrene på gården… men dyrene tar seg ikke særlig nær av hans dårlige humør og merkelig påfunn, for de vet at han stort sett er snill og god innerst inne.
På den sagnomsuste Fryda går i hjertet av i Telemark, bor det åtte lykkelige kaklehøner i hønsehuset. De kakler fra morgen til kveld og skaper alltid liv og røre på gården. Dagens høydepunkt er når gårdskona kommer inn og gir dem mandler til frokost, da blir det virkelig liv i hønsehuset og kakla går!
I påskehøytiden har kaklehønene en spesiell og populær tradisjon hvor de opptrer med sitt forrykende, kaklende dansenummer og bruser stolt med fjærene for bondekona, bonden og dyrene på gården. Med tiden har stadig flere skuelystne kommet til for å se disse unike kaklehønene det går gjetord om i Telemark.
Bondekona er svært stolt av sine kaklehøner, og plukker hver morgen de magiske sjokoladeeggene kaklehønene har lagt i løpet av natten. Eggene av beste marsipan og fineste mørke sjokolade, drysset med fargerik strøssel, pakkes pent inn i esker og selges på det lokale markedet hver lørdag.
Kjøpmenn fra hele kongeriket Norge kommer for å sikre seg disse magiske, farlig gode eggene.
Når bondekonen kommer hjem fra markedet foreller hun kaklehønene sine om det fantastiske salget og andre historier, og da får kaklehønene enda mer å kakle om…
På den sagnomsuste Fryda gård i hjertet av Telemark, skjuler det seg åtte frittgående egg bak hønsehuset.
Disse eggene, som aldri vil klekkes, gjør Fryda gård unik og viden kjent for sine elleville frittgående marsipanegg som løper rundt på Fryda gård og finner på rampestreker og tuller med de andre dyrene dagen lang.
Eggene skaper hurra meg hei på gården og blir særdeles lykkelige når bondekona kommer og gir dem små knuste mandel biter til frokost. Folk i bygda kommer gjerne ens ærend opp til denne lille gården i håp om å få et glimt av disse sagnomsuste frittgående eggene når de løper forbi.
De frittgående eggene elsker å plage de bråket kaklehønene og bonden måtte derfor bygge et eget
lite hus til de rampete frittgående eggene bak hønsehuset.
Når kvelden endelig kommer og roen senker seg, løper de så fort de kan med de bite små bena sine inn i sitt lille hønsehus og kryper tette sammen i det lune høyet, mens de gleder seg vilt til nye rampestreker ….
På den sagnomsuste gården Fryda i Telemark vokser det vakre og saftige marsipan-epler på epletrærne. Disse epletrærne fra Gvarv i Telemark, som er nøye plantet og pleiet i hagen på Fryda gård, gir en overflod av deilige smaker og enestående marsipan fruktopplevelser.
Gården er viden kjent for å levere de beste marsipan-eplene i landet, og folk kommer langveisfra for å oppleve den unike smaken og kvaliteten. Men det er ikke bare menneskene som elsker disse saftige godbitene – dyrene på Fryda gård er også helt ville etter dem.
Når bonden kommer ut i hagen med en kurv full av marsipan-epler, blir det liv og røre blant dyrene. Hønene kakler av glede og tripper rundt for å få tak i en bit, mens lammene hopper og danser i ren begeistring. Selv den frittgående marsipangrisen, som vanligvis er ganske rolig, blir helt vill når han får en smak av disse saftige marsipan-eplene. Til og med det bøllete sorte får på gården smiler når disse blir servert.
Det er noe magisk med disse eplene fra Fryda gård. De har en perfekt balanse mellom sødme og friskhet, og hver bit er som en smaksrik eksplosjon i munnen. Dyrene på Fryda gård kan ikke få nok av dem, og de er alltid på utkikk etter nye måter å få tak i flere av disse herlige godbitene.
På Fryda gård er det en tradisjon å arrangere en årlig marsipan-eplefest, der både mennesker og dyr samles for å feire disse fantastiske fruktene. Det blir leker, konkurranser og selvfølgelig massevis av marsipan-epler å spise. Det er en dag fylt med glede, latter og smaksopplevelser som varer lenge i minnet.
Så neste gang du er i Telemark, må du ikke gå glipp av muligheten til å smake på de saftige marsipan-eplene fra Fryda gård. Det er en opplevelse du sent vil glemme, og du vil forstå hvorfor både mennesker og dyr er helt ville etter disse herlige godbitene.
På en idyllisk gård i Telemark bodde det en bondefamilie som hadde en helt spesiell frukthage. Denne frukthagen var ikke som andre hager, for den vokste ikke vanlige frukter, men marsipanfrukter! Og på denne gården bodde det også åtte ustyrlige grisunger som elsket å utforske og smake på alt det gode som hagen hadde å by på. Grisungene hadde fått navnene Pelle, Lise, Ole, Emma, Max, Sara, Noah og Mia. De var alltid fulle av energi og på eventyrlystne oppdagelsesferder. Men det som virkelig fikk dem til å hoppe av glede, var å snike seg ned til åkeren hvor de fant de mest utrolige marsipanpotetene med et tynt lag med kakao på utsiden. En solrik sommerdag bestemte grisungene seg for å lage et skikkelig eventyr ut av å gå i frukthagen.
De kledde seg ut som små marsipanbønder, med hatter og skjorter laget av marsipan. De var klare for å utforske og smake på alt det gode som hagen hadde å by på. Pelle, den eldste av grisungene, ledet an og viste de andre vei. De hoppet og spratt mellom trærne, og det var som om frukthagen ble forvandlet til en lekeplass for dem. De plukket saftige marsipanpærer og søte marsipanjordbær, og spiste dem med stor glede. Lise, den modigste av grisungene, fant et stort marsipanplommetre. Hun utfordret de andre til å se hvem som kunne plukke den høyeste plommen. Det ble en morsom konkurranse, og til slutt endte de opp med å spise plommene sammen. Ole, den mest nysgjerrige av grisungene, oppdaget en skjult marsipanepleskurv. Han klatret opp i treet og begynte å kaste eplene som om de var baller til de andre.
De lo og spratt rundt, og eplene fløy gjennom luften som om de hadde vinger. Emma, den mest lekne av grisungene, fant en marsipanjordbæråker som var så stor at hun kunne gjemme seg inni den. De andre grisungene prøvde å finne henne, men hun var så flink til å gjemme seg at de måtte gi opp til slutt. Max, Sara, Noah og Mia, de yngste av grisungene, løp rundt og plukket små marsipanfruktene. De samlet dem i en kurv og bestemte seg for å lage en overraskelse til bondefamilien. Da de kom tilbake til gården, hadde de åtte grisungene laget en deilig marsipanfruktsalat til bondefamilien. Alle ble overrasket og begeistret over den fantastiske smaken og kreativiteten til grisungene.
Fra den dagen av ble frukthagen deres favorittsted på gården. De fortsatte å leke og utforske, og hver gang de gikk i hagen, ble det et nytt eventyr. Så hvis du noen gang er i Telemark og ser åtte ustyrlige marsipangrisunger som hopper og spretter i en frukthage, kan du være sikker på at de sprer glede og latter til alle som ser dem. Og kanskje, hvis du er heldig, får du smake på en deilig marsipanfruktsalat laget av dem
På Fryda gård i vakre Telemark bodde det åtte summende marsipan bier som var kjent for sin arbeidsomhet, søthet og unike smak. Disse små skapningene fløy rundt i gården’s frodige marsipan blomsterhager, samlet pollen fra de vakre blomstene og bidro til å skape en magisk atmosfære.
De åtte biene var kjære gjester på gården, og barna elsket å se dem summende rundt blomstene. Av og til landet de på en av gårdens smakfulle marsipankaker, og de bidro med en ekstra søt touch til de allerede deilige kakene. Gjestene på gården satte pris på bienees søthet og unike smak, og det ble en tradisjon å se etter de små skapningene når man besøkte Fryda gårds vakre hager.
Bakeren Henrik sørget for å ta ekstra godt vare på de summende marsipan biene, da han visste hvor viktig de var for gården’s blomsterprakt og magiske atmosfære. Biene ble en del av gårdens sjarm og tiltrakk seg besøkende med sin søthet og arbeidsomhet.
De åtte summende marsipan biene ble en del av Fryda gård’s unike historie, og deres tilstedeværelse bidro til å skape en spesiell og magisk stemning på gården. Barna og gjestene fortsatte å glede seg over bienees tilstedeværelse og deres søte bidrag til gårdens smakfulle marsipankaker, og bienees rolle som frydefulle skapninger ble en del av gården’s legende.
På Fryda gård i vakre Telemark vokste de frodige marsipan markblomstene i vakre og fargerike enger. Disse unike blomstene var kjent for sin fortryllende gode smak og fantastiske farger. Man kan si at kakene ble unike og vakre når man brukte disse fantastiske blomstene for å pynte gårdens sagnomsuste marsipankaker.
Folk fra fjern og nær strømmet til gården for å oppleve den magiske blomsterprakten.
Bakeren på gården, Henrik, hadde en spesiell omsorg og kjærlighet for markblomstene. Han passet på dem med stor dedikasjon, sørget for at de fikk nok sol og vann, og behandlet dem med den største respekt. Henrik visste at disse markblomstene var noe helt spesielt, og han ønsket å dele deres skjønnhet og smak med alle som besøkte gården.
En dag kom det en gjeng nysgjerrige barn til Fryda gård, og de ble straks tiltrukket av de vakre marsipan markblomstene. Henrik inviterte dem til å plukke og smake på blomstene, og barna kunne ikke tro hvor fantastisk de smakte. De lo og danset blant de fargerike blomstene, og gleden deres spredte seg over hele gården.
Henrik brukte flittig de frodige marsipan markblomstene i sine sagnomsuste marsipankaker, som ble kjent for sin unike smak og vakre utseende. Gjestene på gården kunne ikke få nok av disse spesielle kakene, og ryktet spredte seg raskt om de magiske blomstene og de delikate kakene de ble brukt i.
Fra den dagen av ble de frodige marsipan markblomstene enda mer kjent, ikke bare for sin gode smak og flotte farger, men også for den magiske atmosfæren de skapte på Fryda gård i vakre Telemark. Henrik, barna og gjestene fortsatte å glede seg over disse unike blomstene og de fantastiske kakene de ble brukt i, og deres felles kjærlighet til denne magiske blomsterhagen ble en inspirasjon for alle som besøkte gården.